Hong Kong serie på Cinemateket

Yes!


Nå skal Cinemateket kjøre i gang en Hong Kong serie fra 28.nov til 16.desember, hvis jeg ikke tar helt feil. Godt mulig jeg gjør det, men da er det i så fall fordi informasjonen på hjemmesidene deres ikke er helt top notch når det gjelder klarhet.

Uansett, det blir stas og det åpner med en gratis visning av Confessions of Pain som er den nye filmen til folka bak internal affairs, som er filmen som the Departed er basert på. Dette er gratis, men jeg hadde nok dratt på dette uansett. Det er også litt stas at de skal vise en film med en av mine barndoms helter; Jackie Chan. Filmen som blir vist er Armour of God, og det er så lenge sida jeg så den at jeg ikke har noen anelse om den er bra eller ei. Men det er sikkert bra stunts, høye spark, stoler som blir brukt som våpen og festlig slapstick komikk. Man kan lese om hele opplegget her.

Oslo Internasjonale Filmfestival fikk jeg ikke sett så mye av.
Jeg fikk sett Weirdsville og My Blueberry Nights.
Weirdsville var morsom nok, men jeg tror ikke jeg vil se den igjen.
Da setter jeg heller på Dude, Where's my car eller Harold & Kumar Goes to Whitecastle. De er gjennomført dumme, og jeg synes sånne stoner filmer ikke burde prøve å være noe mer enn det. My Blueberry Nights var veldig hyggelig og koselig, og det var interessant å se en Hong Kong regissør med Europeiske og Asiatiske produksjons selskaper i ryggen lage en engelsk språklig roadmovie i USA.
Men den kunne ha tjent på å bruke noen andre enn Norah Jones i hovedrollen. Hun funket forsåvidt greit nok, men tiltider så virket hun litt vel stiv og fersk.
Det var også noen rare klippevalg med slowmotion og fortfilm og hakking som jeg ikke helt fatta. Men bildene var stort sett drit fine. Asiatene filmer fint.

Ukens tema

Bortsett fra mandag som handlet om å være sammen med mor på dagtid siden hun hadde bursdag, og Richard Hawley på kvelden siden jeg hadde billett til konserten hans (som var veldig veldig bra), så har denne uken for det meste handlet om denne Fernando Solanas, artikkelen hans "Towards a third cinema" og filmen hans Sur/Sud/Syd/The South fra 1988. Hvorfor? Jo, jeg har eksamen. Hjemmeeksamen. Som vanlig så kommer jeg ikke i gang med skrivinga før i siste stund, også hører jeg stortsett på punk, hiphop, frijazz og techno når jeg leser og skriver. Det holder meg fokusert. I dag f.eks så har jeg stortsett hørt på Homework av Daft Punk og Hell Hath No Fury av Clipse. Kombinert med espresso så funker det drit bra.

Film som pensum

I helga var det film som pensum igjen. Denne gang i form av et seminar om politisk film på Filmens Hus denne helgen, og uken før det så har det vært Film Fra Sør. Jeg gikk selvfølgelig glipp av det meste på film fra sør pga jobb (vi fikk beskjed om hva vi skulle se latterlig sent så det var umulig å få byttet vakter så jeg fikk tilpasset det til festival programmet), også presterte jeg å gå glipp av første dag av Seminaret fordi jeg var fyllesjuk. Men anyways, det jeg fikk med meg rangerer jeg fra søvndyssende (jeg sov ganske godt under det første foredraget på seminaret) til veldig festlig (Invasion of the Bodysnatchers).

De få filmene jeg fikk sett på festivalen var Blind Mountain (kinensisk, bra, men jævlig), Fourteen (japansk, bra, men forstyrrende) og the Dog pound (argentinsk, morsom og trivelig, men ikke drit bra).

Det er flere jeg angrer veldig på at jeg ikke fikk sett. For mange til at jeg gidder å ramse opp, men den jeg angrer mest på er den Malaysiske produksjonen Mukshin. Jeg mener, det er ikke så jævlig ofte at Malaysiske filmer vises i Norge. Jeg er også ganske nysgjerrig på kvaliteten, og det jeg har lest om regissøren Yasmin Ahmad og de andre filmene hun har laget er virker ålreit.

Men nå er det ikke kun film som pensum for meg lenger.
Fra og med i dag så har jeg faktisk et fag til; Medie Retorikk.

Ai.

Film som pensum

Jeg har ofte sagt "faen, den filmen er pensum ass!" om en del filmer, men nå for første gang så kan jeg si det og mene det helt bokstavelig talt.

Første film jeg har sett som pensum er Luis Buñuels "Los Olvidados".

Jeg har ikke tid til å si så mye mer enn at den var veldig bra.
Les mer om den via linken ovenfor.