Film som pensum

I helga var det film som pensum igjen. Denne gang i form av et seminar om politisk film på Filmens Hus denne helgen, og uken før det så har det vært Film Fra Sør. Jeg gikk selvfølgelig glipp av det meste på film fra sør pga jobb (vi fikk beskjed om hva vi skulle se latterlig sent så det var umulig å få byttet vakter så jeg fikk tilpasset det til festival programmet), også presterte jeg å gå glipp av første dag av Seminaret fordi jeg var fyllesjuk. Men anyways, det jeg fikk med meg rangerer jeg fra søvndyssende (jeg sov ganske godt under det første foredraget på seminaret) til veldig festlig (Invasion of the Bodysnatchers).

De få filmene jeg fikk sett på festivalen var Blind Mountain (kinensisk, bra, men jævlig), Fourteen (japansk, bra, men forstyrrende) og the Dog pound (argentinsk, morsom og trivelig, men ikke drit bra).

Det er flere jeg angrer veldig på at jeg ikke fikk sett. For mange til at jeg gidder å ramse opp, men den jeg angrer mest på er den Malaysiske produksjonen Mukshin. Jeg mener, det er ikke så jævlig ofte at Malaysiske filmer vises i Norge. Jeg er også ganske nysgjerrig på kvaliteten, og det jeg har lest om regissøren Yasmin Ahmad og de andre filmene hun har laget er virker ålreit.

Men nå er det ikke kun film som pensum for meg lenger.
Fra og med i dag så har jeg faktisk et fag til; Medie Retorikk.

Ai.