plutselig 1997/98 igjen

Etter jævlig mye leting så fant jeg endelig that dog "retreat from the sun" albumet på nett og lastet det ned. Mitt originale eksemplar er borte, dvs kenneth lånte den en gang, så jeg synes det er greit at jeg laster den ned, men når jeg hører på den så tenker jeg at jeg er nødt til å kjøpe den på nytt, for fy faen så bra! litt trist at det er så vanskelig å få tak i den. Er nok nødt til å bruke en liten bunke penger på å importere den når jeg får studielån ja.

Skiver har en tendens til å være fantastiske tidsmaskiner for meg. Jeg skrev nettopp en greie om det for Pstereo om en annen skive tidligere den uka her. Det blir nok publisert til uka tenker jeg. Men det er helt utrolig hvordan jeg f.eks kan lukte malaysia og kjenne følelsen av baksetet i bilen vi leide på ferien vår der når jeg hører noen låter fra Phil Collins skiva "But Seriously...", eller hvordan jeg føler at jeg er i slutten av mitt første år på ungdomsskolen når jeg hører på den skiva her. Jeg husker jeg var særs betatt av vokalisten Anna Waronker, og utrolig fascinert av produksjonen. Det var så utrolig pent og tøfft på en gang.

Det føles veldig godt at skiva fortsatt holder seg godt, i motsetning til mye annet jeg hørte på den tiden. Det låter fortsatt utrolig friskt, og hvis jeg hadde fått dette som en demo i SellOut! Music postboksen så hadde jeg nok løpt rundt i sirkel med armene veivende i lufta som en gal mann i et par uker. Det er godt mulig det hadde blitt en sirkelgrop på kontorgulvet, sånn som onkelskrue ofte fikk når han gikk i sirkel og grublet.

Men når jeg hører på tekstene så forstår jeg hvorfor en tenåringsgutt som meg falt for dette:

"by definition a crush must hurt, and they do, and they do. just like the one i have on you".

Masse sanger om jenter som drar på rocke og punke konserter som forelsker seg i guttene der, selvfølgelig så finner en 14/15 år gammel punke gutt med et pop hjerte dette veldig håpefult. Han identifiserer seg ikke nødvendigvis med det, men han håper på å treffe jentene som identifiserer seg slik at de kan forelske seg i han. Aller helst vokalisten da, selvfølgelig.

Skiva er søt som sukkerspinn og tøff som et tog, men med en fin sårhet og varhet som gjør at den varer lengre enn de fleste andre jente-indie-pop-punk-rock skiver. Pluss det faktumet at melodiene er jævlig gode, produksjonen og arrangementene hever låtene som faen og det hele er fremført jævlig sjarmerende og overbevisende. Det er rett og slett en jævlig god skive.

Trist at bandet ble oppløst 6mnd etter release.
Typisk.